Jeg har mye på min dislike-liste. Høyt oppe, er folk som lever av å kritisere andre sin musikksmak, og gjerne gjøre narr i samme slengen. Musikk er noe som engasjerer og opptar mange. Musikk er en stor del av hverdagen, og livet vårt. Det er utrolig hvor provoserte og irrasjonelle folk kan bli, i heftige diskusjoner om musikk.
Jeg har alltid hørt på mye rart. Jeg er veldig periodisk og intens – og dermed blir artistene og bandene jeg hører på spilt på repeat i flere uker av gangen, før jeg går over på noe nytt. Jeg anså meg selv som tidenes største fan av Westlife i den perioden de albumene ble voldtatt i cd-spilleren, mens mine foreldre og enkelte rundt meg, sukket og ristet på hodet. Da jeg hadde spilt i hjel Westlife, var det Backstreet Boys som stod for tur. Dette ble et mer permanent forhold, og jeg er fortsatt glad i Backstreet Boys sin musikk i dag. Etter det har jeg reist gjennom pop, rock, metal, r&b, hiphop, rap, country og nesten alt du kan finne.
Så har du disse premieidiotene som elsker å føle seg smartere enn oss gjennomsnittlige musikkelskere. Vi som ikke gidder å analysere sjangeren, låtmaterialet og produksjonen. Vi som tar musikken som den er, og blir solgt til musikken. Hva faen er galt med dere? Jeg skjønner at dere ikke har et liv, når dere må plage oss som liker det vi liker. Men for all del, dere der ute som lever av å disse og trykke ned de som liker Britney Spears, kan spise navleloen dere sikkert ikke har vasket ut, fordi dere er så opptatt av og ha langt fett hår dere kan headbange med på metalkonserter, mens dere brøler av fryd over blodet som spruter fra sauehodet en jubelidiot på scenen kastet ut til dere.
Jeg har aldri orket å diskutere med slike folk. Siden de kan minne litt om psykopater til tider, er det ikke et poeng i å hive seg ut i ordkrig med dem. Du oppnår som regel ingenting i hele tatt. Det som er synd, er at ikke alle forstår dette, og dermed velger å fortsette ordkrigen – i håp om å vinne over dem. Men man må huske på at en psykopat ikke lar noen vinne i sitt hode. Uansett hva du sier og argumenterer med, vil psykopaten se krigen som en ny seier.
Jeg er glad for at jeg kom over denne såkalte psykopatien for musikk, og nå hører på det som tiltaler meg. Vi har vel alle en gang vært sånn, at bare rock er best, eller bare pop. Og jeg skammer meg over at Britney, Westlife og til og med noen Michael Jackson-album fortsatt ligger nedstøvet på “roterommet” hjemme i Trøndelag.